Stafettkapital

Tilbakekjøp av aksjer har vært et gjennomgangstema i finansforskningen. Tjener aksjonærene på det, eller taper de? Og hvis de tjener, skyldes det bare at de påtar seg høyere risiko? Om det ikke hersker enighet, skorter det i hvert fall ikke på svar. Her er til gjengjeld et spørsmål som har fått langt mindre oppmerksomhet: Hvordan påvirkes andre børsnoterte selskaper?

Det er snakk om store beløp. I løpet av de siste fem årene har Apple alene kjøpt tilbake aksjer for 420 milliarder dollar. Alphabet følger etter med 264 milliarder, mens Microsoft ligger på tredjeplass med 123 milliarder. Det er mye likviditet som frigjøres.

For alle selskapene i S&P 500 ble det i fjor kjøpt tilbake aksjer for 942,5 milliarder dollar, mot 629,6 milliarder i utbetalte utbytter. De nevnte tre selskapene stod alene for mer enn 18 prosent av totalen.

Tenk deg at du har aksjer i Apple. Om Apple nå kjøper tilbake hele eller deler av posten, sitter du plutselig med en stor bunke kontanter. Hva gjør du med pengene? Tipper at du i hvert fall ikke ser noe poeng i å kjøpe flere Apple-aksjer.

Jeg har sett det hevdet at 95 prosent av provenyet reinvesteres i andre aksjer, men pålitelige tall er forunderlig fraværende. ChatGPT har ikke peiling. Fersk forskning av Byungwook Kim, ved University of California, Irvine, bekrefter imidlertid effekten ved å måle pengestrømmer inn i aksjefond – som mottar innskudd på omtrent én prosent ett kvartal etter tilbakekjøp tilsvarende én prosent av den samlede børsverdien. Han finner ingen tilsvarende effekt for obligasjonsfond eller bankinnskudd.

Hvordan påvirker dette aksjekursene til de andre selskapene i markedet? Du husker kanskje at jeg har skrevet om det uelastiske aksjemarkedet (her og her), hvor kursblinde kapitalstrømmer løfter kursene. Tilbakekjøp er logisk sett et beslektet tilfelle. I den grad selgere ønsker å forbli investert i aksjemarkedet, har de få andre valg enn å kjøpe til gjeldende markedskurser.

I så fall blir den umiddelbare effekten en kursoppgang. Og ja, Kim er krystallklar her: «Samlede tilbakekjøp forutsier markedsavkastningen neste kvartal. Omfanget er betydelig: En økning i tilbakekjøp tilsvarende én prosent av markedet fører til seks-syv prosentpoeng høyere avkastning neste kvartal.»

Kan det være at tilbakekjøp først og fremst skjer i oppgangstider, når aksjene uansett ville ha steget? Tydeligvis ikke. Kim finner faktisk at selskapene er mer aktive med tilbakekjøp under nedgangstider. Kurseffekten er dessuten sterkere for selskaper som ikke kjøper tilbake aksjer. Der har du det igjen: Hvis du nettopp solgte Apple-aksjene dine, står ikke Apple øverst på handlelisten nå.

Ikke overraskende er effekten sterkere for selskaper som ligner tilbakekjøpsselskapene (størrelse, vekst osv.). Gitt at vekstselskaper har en tendens til å kjøpe tilbake langt flere aksjer enn verdiaksjer, kan dette bidra til å forklare den stadig mer fraværende verdi-effekten.

Et siste poeng: Kursøkningen ser ikke ut til å reverseres i påfølgende kvartaler. Foreløpig virker det som om tilbakekjøp har løftet aksjekursene permanent.

Foreløpig.