VIX-indeksen har nesten doblet seg siden starten av januar. Tolkningen er åpenbar: Frykten vokser. Frykt for så mangt – høyere inflasjon, høyere renter, stagflasjon eller kanskje resesjon, kort sagt frykt for fallende kurser. Vi er ikke i nærheten av nivåene fra pandemistupet i mars 2020, men dagens nivåer er godt over gjennomsnittet for de siste åtte årene før pandemien.
Det fikse med denne indeksen er at den er, eller skal være, fremadskuende. Den representerer markedets forventninger til volatilitet (svingninger) i aksjekursene den neste måneden. Av den grunn kalles den ofte fryktindeksen. Det offisielle navnet er CBOE Volatility Index, men den omtales gjerne ved tickerkoden VIX.
I beregningen inngår markedskurser på kjøps- og salgsopsjoner på S&P 500 med forfall om en måned. Verdien av opsjoner øker når svingningene øker. Siden opsjonsinvestorene ikke kan måle fremtidige svingninger direkte, sier vi at de handler på implisitt volatilitet. Vi kan altså skimte hva de forventer gjennom å se hva de gjør.
Men hvor godt treffer de? Hva sier denne indeksen om fremtiden?
I 2003 ble VIX-indeksen utvidet til å gjelde S&P 500. For de påfølgende årene treffer den faktisk ganske godt på fremtidig volatilitet i S&P 500. Den har en korrelasjon med standardavviket i S&P 500 den neste måneden på 0,7, hvilket må regnes som bra. Tallet ville vært null om det overhodet ikke var noen sammenheng.
Men dette er jo utledet av handel mellom mennesker som påvirkes av stemningen slik den er i øyeblikket, og av begivenheter de har friskt i minnet. Det ser vi tydelig når vi sammenligner med volatiliteten i S&P 500 den foregående måneden: Vi får da en korrelasjon på hele 0,9. For alle praktiske formål betyr det at de to seriene går i takt.
Med andre ord: Den såkalte fryktindeksen måler først og fremst frykten slik den allerede har manifestert seg i den løpende kursutviklingen. At vi også finner et ok treff på fremtidig volatilitet, kan nok mest tilskrives betydelig seriekorrelasjon i volatiliteten.
Og når pleier frykten å manifestere seg? Når kursene faller. Fall er ofte brattere enn oppgang og resulterer derfor i høyere volatilitet. At VIX-indeksen går i været, viser følgelig egentlig bare at kursene har falt. Hver gang vi får et kraftig markedsfall, går VIX i været.
Investorene blir altså mer engstelige når kursene svikter. Men det er vel egentlig ikke så overraskende?