Ville helvete er nok en overdrivelse, men valutakursene svinger. Da pandemien rammet og samfunnet stengte ned, økte dollarkursen med 22 prosent på drøye to uker. Noen måneder senere var den tilbake på samme nivå som før nedstengningen.
Dette handler egentlig ikke om dollarkursen. Det handler om norske kroner. Mot euro steg dollaren bare med fem prosent. Poenget er at lille Norge har en liten valuta. Den er sårbar for tidevannet på verdens valutamarkeder.
Ikke så rart, derfor, at mange ønsker å sikre sine aksjeinvesteringer i utenlandsk valuta. Mange har også nedfelt et slikt krav i sitt finansreglement eller lignende instrukser.
Dessverre, får jeg tilføye. For her ser vi at investorenes intuisjon lures av markedets ironi. Det har seg nemlig slik at valutasikring øker risikoen i utenlandske aksjeinvesteringer.
Risiko måles gjerne med volatiliteten (standardavviket). Dette har sine begrensninger, noe jeg selv har vært flink til å påpeke, men det har nå den fordelen at det kan måles ganske presist.
Her er noen presise tall: Hvis du hadde valutasikret en investering i den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 siden utgangen av 2003, ville du hatt en volatilitet på 14,2 prosent. En tilsvarende investering i MSCIs verdensindeks ville ha gitt en volatilitet på 14,9 prosent.
Hvis du derimot hadde latt være å valutasikre, så å si droppet forsikringen, ville den målte risikoen i S&P 500 vært på 12,5 prosent – altså betydelig lavere. For verdensindeksen ville ha du vært nede i 11,8 prosent.
Dette er ikke tilfeldig. Det skyldes at vår lille valuta, norske kroner, har en tendens til å svekkes når det skjer noe alvorlig negativt i verdens aksjemarkeder. Investeringen får dermed en slags krisepolstring som demper fallet når det svir som mest. Og i aksjemarkedet er fallene typisk bråere enn oppgangene.
Tilsvarende resultater får vi om vi kombinerer norske og globale aksjer. En jevn, sikret miks av Oslo Børs (hovedindeksen) og verdensindeksen har gitt en volatilitet på 15,9 prosent. Uten sikring ville volatiliteten bare ha vært 13,3 prosent. Nivåene er noe høyere her, da Oslo Børs svinger mer, men effekten av valutasikring er den samme – risikoen ville ha økt.
Helt ærlig: Ville intuisjonen ha ledet deg til dette svaret?
En finansblogg skrevet av:
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strategFinn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.