Kapitalstrømmer påvirker aksjekursene. Denne enkle påstanden passer dårlig med etablerte sannheter i finans. Den er også lett å avfeie. Hadde du glemt at det alltid er en selger for hver kjøper, liksom?
Men dette er faktisk tema for en voksende mengde finansforskning. Den spinnes rundt det kanskje noe uhåndgripelige begrepet elastisitet.
I standard økonomi er priselastisitet enkelt nok. Hvis en prisøkning på 1 % reduserer volumet av solgte varer med 5 %, er etterspørselen svært elastisk – altså veldig følsom for prisendringer.
I finans snus konseptet på hodet: Vi ønsker å vite hvordan aksjekursen påvirkes av kapitalstrømmer fra verdipapirfond, pensjonsfond osv. Hvis markedet er elastisk, kan det absorbere denne kapitalen uten at prisen endrer seg noe særlig. Med en priselastisitet på 5 vil en kapitaltilførsel på 5 % bare øke prisnivået med 1 %. Høy elastisitet betyr lav multiplikator (her 0,2, altså 1/5).
I standardmodeller er aksjemarkedet enda mer elastisk. Om prisene stiger, synes flere investorer at aksjene er dyre og bestemmer seg for å selge. Avkastningen er bare en funksjon av risikofri rente og en (uforklarlig høy) risikopremie. Kapitalstrømmer spiller ingen rolle. Det er perfekt konkurranse og en gitt pris i et perfekt marked.
Slik er det ikke i virkeligheten.
Denne innsikten har nå begynt å få fotfeste i finansforskningen også. Utgangspunktet er fengende enkelt: Hva om investorene ikke synes det nye prisnivået er høyt? Hva om de faktisk ikke bryr seg om prisen?
Dette er tilfelle for investorer med faste mandater, typisk passive investorer som indeksfond. Hvis de tilføres én milliard dollar, må alle pengene investeres i indeksen. Om det får prisene til å stige, så får de bare stige.
Og det gjør de definitivt. Ifølge forskning som nå følges opp av flere i finansmiljøet, er aksjemarkedet svært uelastisk: Hver eneste dollar investert i aksjemarkedet får den samlede børsverdien til å stige med hele fem dollar (multiplikator på 5). Høyere andel passive investeringer betyr at færre investorer synes det nye prisnivået er for høyt, mens flere investorer opplever prisnivået som helt irrelevant.
Du ser hvor dette leder?
• Passive investeringer bidrar til at aksjer blir permanent høyere priset. Mange eksperter har lenge hevdet at markedet er overvurdert. Vel, slik kan det forbli.
• Dette gjelder primært indeksaksjer, noe som forklarer hvorfor mange aktive investorer har slitt de siste 15 årene eller så. Store kapitalstrømmer inn i passive fond har presset opp prisene på indeksaksjer.
• Flere studier, som denne, viser at effekten er spesielt kraftig for større aksjer; deres prisøkning blir i minst grad korrigert av aktive investorer. Dette forklarer den økende konsentrasjonen i et lite antall indeksaksjer som "the Magnificent Seven".
• Det gjør det også lettere for retail-investorer å flytte prisene på mindre aksjer. Husker du GameStop-boblen, hvor Reddit-brukere bidro til å presse opp kursen fra drøyt 17 til omtrent 500 dollar i januar 2021? Der var over 60 prosent av selskapets aksjer eid av helt uelastiske (passive) investorer.
Så følger du kanskje tankestrømmen helt hit: Det blir stadig vanskeligere å forklare hvorfor ortodoks finans ikke kan forklare slike trekk ved aksjemarkedet.
