Og nå noe helt annet: forholdet mellom religion og økonomisk vekst. Det er en kjent sak at enkelte regioner har et sterkere og mer dynamisk næringsliv, som i Norden (jeg er selvfølgelig helt objektiv her). I minst 120 år har det også vært et kjent diskusjonspoeng at religion kan spille en viktig rolle, enten det handler om å fremme en spesielt produktiv arbeidsmoral eller en idé om at Gud hjelper den som hjelper seg selv.
Slike temaer har det ikke vært så lett å fange med økonometriske metoder. Men i dag, med mer og bedre data tilgjengelig, dukker det opp stadig flere fascinerende funn. For eksempel fant en italiensk økonom at mer religiøse områder i Frankrike under revolusjonstiden utviklet seg langsommere under den andre industrielle revolusjonen, men ikke før. Religion bremset tydeligvis tilegnelsen og spredningen av ny teknologi.
Og nå, enda lengre tilbake … eller kanskje ikke: Selv om mange forbinder den spanske inkvisisjonen med middelalderen, tortur og Tomás de Torquemada (eller kanskje Monty Python), satte inkvisisjonen dype spor over hele Spania gjennom over 350 år. Dette har gitt rikelig med materiale til forskning på flere områder.
I en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences rapporterer forfatterne at de har undersøkt mer enn 67 500 rettssaker gjennomført av den spanske inkvisisjonen fra 1478 til 1834, og kombinert denne informasjonen med en rekke andre data. La oss hoppe rett til konklusjonen, fritt oversatt:
«I kommuner der den spanske inkvisisjonen forfulgte flere borgere, er inntektene lavere, tilliten lavere og utdanningsnivået betydelig lavere enn i andre sammenlignbare byer og tettsteder.»
Forfatterne finner at forskjellene er store: «Våre anslag tilsier at dersom Spania ikke hadde blitt rammet av inkvisisjonen, ville landets årlige produksjon i dag vært 4,1 prosent høyere» (de mener BNP pr. capita). Den anslåtte forskjellen mellom kommunene i hver ende av spekteret er omtrent dobbelt så stor. Og dette er altså ikke et resultat av ulike religioner; det handler bare om ulik religiøs praksis innenfor én og samme religion.
Artikkelen om den spanske inkvisisjonen er bare ett eksempel på en voksende mengde studier om religion og økonomi. En logisk taksonomi over mulige koblinger finner du i denne ferske VoxEU-artikkelen. I en annen artikkel stiller to av forfatterne spørsmål ved den tyske sosiologen Max Webers postulat fra 1905 om at høyere velstand i protestantiske områder skyldtes en særegen arbeidsmoral. I deres øyne må den snarere tilskrives bedre leseferdigheter, da protestanter ble oppfordret til å lese Bibelen selv. Så ja, protestanter er rett stikkord, men ikke nødvendigvis noen spesiell arbeidsmoral.
Inntektsnivået i de nå stort sett sekulære nordiske landene er blant verdens høyeste, og det samme gjelder aksjeavkastningen de siste 50 årene. La oss be om at det fortsetter slik.
Ved nærmere ettertanke, la oss heller bare jobbe hardt for å holde det slik.
