Til hovedinnhold

Jaha, så er den norske renteskruen strammet enda en kvart omdreining. Flere omdreininger er i vente, slik de også er i USA – der sentralbanksjefen synes å ha blitt enda tøffere i rentetrynet.

Det er bekymring for at en mer kontraktiv pengepolitikk faller sammen med bremsevirkningen fra krigen i Ukraina. Krigen virker både direkte, gjennom lavere handel, og indirekte, gjennom høyere priser på en rekke innsatsvarer. Er det ekstra skadelig for realøkonomien å sette opp rentene nå?

Kanskje ikke. Et arbeidsnotat fra Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel (BIS) tilsier at pengepolitikken er mindre virksom når rentenivået er lavt – spesielt når det har vært lavt lenge. Datagrunnlaget omfatter 18 land i perioden 1985 til og med 2019, derunder Norge, og studien fremstår som grundig. Effekten av rentenivået er kontrollert mot andre faktorer som gjeldsnivået, konjunkturene og et sannsynlig fall i likevektsrentene.

Langvarig lave renter gjør rentevåpenet sløvere.

Det er mange grunner til at rentekutt virker dårligere når rentenivået er lavt – og tilsvarende at renteøkninger ikke er like tøffe ved lave renter (matematikken i notatet tilsier i alle fall at effekten er symmetrisk).

For det første kan rentenivået påvirke bankenes lønnsomhet. Bankene kan ikke så lett sette innskuddsrenten under null, og da vil veldig lave renter presse rentemarginen. Det kan i sin tur påvirke lønnsomheten av utlån og derigjennom utlånsveksten.

For det andre er det ikke gitt at lave renter stimulerer forbruket. Mange har penger i banken og ser at sparekontoen vokser langsommere når rentene faller. Om de da kompenserer med å sette til side mer sparepenger og forbruke mindre – et kjent faglig poeng – virker rentekutt mot sin hensikt. Omvendt vil heller ikke renteøkning bite så hardt likevel.

For det tredje: Hvis bedriftenes rentekostnader ligger langt under den avkastningen de krever på sine investeringer, må renten endres mye før det påvirker investeringsbeslutningene. Kanskje har bedriftene for lengst gjennomført det de har hatt på blokken, sånn apropos varig lave renter, slik at det spiller enda mindre rolle.

Enda noen grunner anføres i notatet, og alle peker i samme retning: Langvarig lave renter gjør rentevåpenet sløvere.

I notatet kobles rentenivået, og varigheten, direkte til den økonomiske veksten. Den koblingen gir oppsiktsvekkende tall. Resultatene indikerer, skriver de, at den ekspansive virkningen av et rentekutt på ett prosentpoeng svekkes fra 0,6 prosentpoeng av BNP til praktisk talt null når rentene har vært lave i fire år.

Her ser de på tremåneders-renten, der alt under 2,25 % er regnet som lavt. I Norge er det nå snart ti år siden tre måneders NIBOR lå så høyt.

 Kilde:

"Losing traction? The real effects of monetary policy when interest rates are low" Rashad Ahmed, Claudio Borio, Piti Disyatat og Boris Hofmann
BIS Working Papers, November 2021

 

Abonner på Paretos optimale

Paretos optimale er en finansblogg som skrives av sjeføkonom og -strateg Finn Øystein Bergh. Han kombinerer faglig innsikt med et skråblikk på verdipapirmarkedet som gir ny og nyttig innsikt.