Hvordan tolker du den økonomiske og finansielle betydningen av valgresultater? Det korte svaret, ifølge en ganske fersk artikkel i Journal of Finance, er at ditt syn på markedet avhenger av din politiske tilhørighet.
I 2016 ble Donald Trump valgt til president i USA, til meningsmålernes store overraskelse (og mange observatørers sjokk). Volatile markeder under valgkampen syntes å bekrefte at utfallet ville bli viktig for finansmarkeder. Men hvordan?
Sannsynligvis er det slik at hvis du selv stemte på Trump, ble du mer optimistisk til den amerikanske økonomien. Hvis du derimot var misfornøyd med utfallet, ville du trolig se dystrere på den. Så mye kunne også utleses av the University of Michigan Survey of Consumers.
På den annen side: Aksjemarkedet skal som kjent være befolket med rasjonelle investorer. Endret de sine egne porteføljer i tråd med sine politiske syn?
Dette er akkurat hva som skjedde, ifølge fire forskere ved MIT, NBER og Washington University i St. Louis. De hadde en kløktig idé – å bruke postkoder som en proxy for politisk tilhørighet og dernest sjekke hvordan porteføljene endret seg for ulike postkoder. Både politiske donasjoner og valgstemmer varierer systematisk med postkoder.
“Antatte republikanere økte både aksjeandelen og betaen i sine porteføljer etter valget, mens antatte demokrater gjorde det motsatte.”
Deres hovedfunn: Antatte republikanere økte både aksjeandelen og betaen i sine porteføljer etter valget, mens antatte demokrater gjorde det motsatte.
Nå var det ikke slik at republikanere i flokk og følge pøste mer penger inn i aksjemarkedet. Mesteparten av den målte effekten kom fra en mindre andel investorer som endret sin aksjeandel med mer enn 25 prosent etter valget, med aller størst reallokering hos investorer som også bedrev aktiv reallokering det foregående året. Aktive investorer i denne forstand var altså mer mottagelige for politisk fargelegging av sine investeringer.
I fall du lurte på det: Forskerne har kontrollert for variabler som formue, inntekt, alder, arbeidsgiver, regionale utslag av valget (som støtte til enkelte næringer) og markedsbevegelser i eksisterende porteføljer.
De observerte porteføljeendringene utviklet seg langsomt. Jeg tenker at dette passer med ideen om at folk strengt tatt ikke ombestemmer seg veldig ofte.
Artikkelen fenget min interesse for noen uker siden. Nå, i ettertankens klare lys – hvorfor ble jeg egentlig overrasket?
Kilde:
“Belief Disagreement and Portfolio Choice”
Maarten Meeuwis, Jonathan A. Parker, Antoinette Schoar, Duncan Simester
Journal of Finance, December 2022
