På årsmøtet til the American Finance Association tidligere i år valgte David Hirshleifer, foreningens president, å vie talen sin til et fremvoksende felt i finansfaget: social transmission bias and cultural evolution. Litt dårlig oversatt handler det om systematiske skjevheter i sosial overføring av informasjon og ideer.
Som han selv oppsummerer det: Mennesker observerer og snakker med hverandre, og det hender at de feiltolker eller misforstår. Hvis du tenker at dette virker banalt, har du neppe studert finans.
Når denne enkle tanken blir satt i system, får vi litt mer plausible forklaringer på grunnleggende forhold som formelskriverne aldri har fått dreisen på. For eksempel: Hva får stemningen i markedet til å bølge frem og tilbake?
For å forklare en forsamling finansforskere at individuell logikk ikke alltid gir kollektiv rasjonalitet, griper Hirshleifer til hærmaur. Dette er enkle skapninger som ikke lar seg påvirke av overskrifter. De har ingen egen tue, så de følger hverandre og marsjerer i kolonner. Men hvis den første tilfeldigvis havner bak den siste i rekken, går de i sirkel til de rett og slett dør av utmattelse og sult. I biologien kalles dette en maurmølle.
Vi er hakket smartere, men ikke upåvirkelige. Den voksende disiplinen adferdsfinans har lært oss mye om våre psykologiske tilbøyeligheter og snurrigheter. Men det kan jo tenkes at sosiale effekter er en viktig del av forklaringen. Jeg fristes til å kalle det «sosiologisk finans». På norsk gir dette null treff, og på engelsk stopper Google på 234 resultater. Foreløpig.
Begrepet informasjonskaskader innebærer at det tar tid før meninger setter seg. Først du, så jeg, og så naboen – og til slutt har alle fått det med seg. Men hva har vi fått med oss?
Vi har begrenset båndbredde, så det skal mye til om jeg hører nøyaktig det du sier. Sa du hviskeleken? Dessuten velger jeg den biten som passer med mine eksisterende oppfatninger. Og husk at det du gjør er mer synlig enn det du ikke gjør. Jeg ser hva du har kjøpt, men ikke kjøpet du avstår fra.
Når signaler deles eller mottas på denne måten, vokser antall signaler eksponensielt, nesten som et gammeldags kjedebrev eller pyramidespill. Dermed kan små forskyvninger i tolkningen gi store, selvforsterkende effekter. Vi kan få et slags momentum i meningsdannelsen, slik vi etter hvert også kan få en reversering av den gjengse mening. Noen meninger er seigere enn andre, typisk om de bygger på en slags tro (eller en fasttømret politisk oppfatning), mens andre skifter lettere.
Aktuelle eksempler kan være alt fra aksjeindekser til kryptovaluta, eller kanskje grønne aksjer. Og det betyr at boblesmell eller luftaksjer kan være «endogent» skapt; de kan oppstå uten påfyll av de sedvanlige ingrediensene. Og kanskje aldri bli noe av selv om disse ingrediensene er til stede.
Sagt slik at det gir gjenklang i lommeboken: Børsen kan kræsje selv om det meste er på stell. Og det kan gå godt selv om du synes verden har gått av hengslene. Hvis du ikke handler aksjer, har du jo bare en blank, usynlig stemme.
“In my model, if there were no social interactions, markets would be efficient (though not heavily informed).”
