I flere år på rad har jeg oppdatert beregninger som viser hvordan aksjenes beta – deres markedsrisiko – påvirker avkastningen i det norske markedet. Mine siste beregninger, som nå dekker 23 år, bekrefter og styrker konklusjonen: Høyere beta er forbundet med lavere avkastning. Mye lavere.
Hvis du ved inngangen til hvert år siden 2001 hadde flyttet porteføljen din inn i kvartilen (kvartparten) med lavest beta det foregående året, kunne du nå ha høstet en årlig snittavkastning på 19,6 prosent. Hvis du i stedet hadde valgt kvartilen med høyest beta, ville snittavkastningen ha vært på magre 3,0 prosent. Forrentet over 23 år blir det et valg mellom nesten 6 200 og 200 prosent, noe som i ettertid er et enkelt valg.
Beta er altså et mål på aksjens fluktuasjoner relativt til markedet, såkalt systematisk risiko. I moderne porteføljeteori, som ikke er så moderne lenger, er høyere beta forbundet med høyere forventet avkastning. Det gir jo mening; hvis du påtar deg mer risiko, noe de færreste ønsker, vil du gjerne få noe igjen for det. Men i virkeligheten er det godt dokumentert for en lang rekke markeder at høyere beta har gitt systematisk lavere avkastning.
Nå har vi fått bekreftet at dette også gjelder i Norden, da vår summer intern Bjarne Aarsland har gjort en lignende øvelse for aksjene i den nordiske referanseindeksen VINX. Hans data er hentet fra Bloomberg og dermed beregnet på en litt annen måte, for øvrig med ett år mer, men konklusjonen er påfallende lik: Også her er høyere beta assosiert med lavere avkastning. Effekten er monoton, som det heter; for hvert kvartil med økende beta er snittavkastningen lavere. Fra 17,1 prosent for kvartilen med lavest beta til 7,1 prosent for kvartilen med høyest beta.
