Til hovedinnhold

Aksjemarkedet ser fremover. Verdien av en aksje er egentlig bare verdien av all fremtidig inntjening, enten den er avtalt gjennom kontrakter, anslått av analytikere eller fremkommer indirekte. For også aktiva som eiendom og skip får sin verdi gjennom sin fremtidige inntjening. Slik sier aksjemarkedet noe om hva vi skal leve av i overskuelig fremtid; utsiktene oppsummeres der.

Hva det sier nå? I USA har akronymet FAANG blitt populært. Det representerer selskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google (eller Alphabet, som selskapet heter i dag). Samlet børsverdi av disse selskapene er nå rundt 20.000 miliarder kroner, grovt regnet fire prosent av verdens totale børsverdi eller to og en halv ganger vårt hjemlige oljefond. Summen er doblet siden inngangen til 2015.

Og dette er bare fem av stadig flere selskaper i beslektede virksomheter. Skal vi oppsummere det som en sterk bevegelse mot en virtuell, høyteknologisk fremtid med økende vekt på medier og underholdning?

Her hjemme er ikke tegningen like tydelig. Denne typen selskaper har i alle fall ikke nådd en slik størrelse og modenhet at de dominerer børsen. Men det gis lave odds for å gjette at andelen vil øke.

I never think of the future – it comes soon enough.

Albert Einstein

Så kan man jo spørre seg hvor lett det er å tegne slikt. La oss gå tilbake i tid, eller spole bakover, som noen av oss fortsatt kan komme i skade for å si. Da forrige århundre startet, sånn cirka fem år før Norge ble en selvstendig nasjon, var jernbane den dominerende næringen på de store børsene. I New York stod jernbaneselskaper for hele 63 prosent av børsverdien, og i London – datidens største marked – nesten 50 prosent.

Dette var altså datidens meningsmålinger om fremtiden, med lommeboken som innsats. Da pleier man å svare det man virkelig tror på.

Hvis vi inkluderer andre næringer som enten har forsvunnet eller er redusert til det ugjenkjennelige, øker andelen til 80 prosent i New York og 65 prosent i London. Tekstiler, jern, kull og stål finnes fortsatt, men har stort sett emigrert til andre land og børser.

Noe har skjedd her hjemme også. Da økonomen Wilhelm Keilhau i 1927 beregnet børsvekter, gav han hvalfart en vekt på 6,7 prosent. Inkludert 33,3 prosent i skipsfart fant han hele 40 prosent i maritime næringer. Det begrepet har vi fortsatt, om enn med noe annet innhold.

Vi manglet heller ikke børsnoterte jernbaneselskaper. Den første aksjenoteringen i 1881 omfattet 22 aksjer, hvorav hele 13 jernbaner, fem forsikringsselskaper, tre banker (inkludert Norges Bank) og ett dampskipsrederi. I tillegg hadde vi flere helt eller delvis privateide jernbaner som ikke var børsnotert.

I børskurslisten fra 19. januar 1907 finner vi jernbanene Aamodt-Støren, Drammen-Randsfjord, Drammen-Skien, Eidsvold-Hamar, Grundset-Aamot, Hamar-Elverum, Hovedbanen (Christiania-Eidsvold), Jæderbanen, Kongsvingerbanen, Kristiania-Drammensbanen, Merakerbanen, Smaalensbanen, Trondhjem-Størenbanen, Vossebanen og Dalslandbanen.

Og vi hadde andre virksomheter som nok lyder lite fremtidsrettet i nåtidens ører. Christiania Hesteskosømfabrik, Christiania Seildugsfabrik, Den norske Remfabrik, Haldens Bomuldsspinneri og Væveri ...

Vi skal ikke utelukke at noen av disse aksjene, enten det var jernbaner i USA eller hesteskosømmer i Norge, gjorde sine aksjonærer rike. Men det aner oss at det ikke var tilfelle for samtlige. Over tid blir som kjent selskaper nedlagt og næringer utgått på dato.

Og likevel: De siste 117 årene, fra og med år 1900, har aksjer gitt en realavkastning (etter inflasjon) på 6,4 prosent i USA og 4,3 prosent i Norge. Stadig nye selskaper dukker opp, typisk i næringer ingen har tenkt på kort tid i forveien, og den diversifiserte investor – får jeg nevne fond? – har fått en langsiktig avkastning i superklassen med god hjelp av rentesrente-mirakelet. Selv i Norge ville realverdien av pengene vært mer enn 130-doblet.

Hva vi enn skal leve av etter oljen, vil det nok synes etterhvert på børsen og bli en god kilde til oppbevaring og forøkelse av godtfolks sparepenger.

Historiske børsdata: Elroy Dimson, Paul Marsh og Mike Staunton; Jan Tore Klovland og Norges Bank; Oslo Børs.

Abonner på Paretos optimale

Registrer deg og få Paretos optimale rett til din e-post.