Det større bildet skulle være velkjent. I tillegg til de faste gjengangerne, som infeksjonsnivåer, inflasjonsrater og en stadig strøm av nye nøkkeltall, finner vi enkeltheter som at Amazon leverte skuffende salgstall. Jo nærmere vi titter, desto flere relevante faktorer kan vi finne. Det ligner norskekystens fraktale natur; om du prøver å måle hvor lang den er, vil du få et høyere tall om du går nærmere inn på alle buktninger og svinger.
Noen mer generelle konklusjoner står seg godt: Etter hvert som pandemien trekker seg tilbake, vil den globale økonomien få et kraftig oppsving, drevet av ekspansiv finans- og pengepolitikk samt oppsamlede forbruksmidler på vent. I Europa vil de nordiske landene komme best ut av det (slik de allerede gjør).
Noe av stimulansene vil kanskje tyte over i høyere inflasjon snarere enn høyere vekst, men veksten vil uansett være sterk. Den frenetiske jakten på mening i den endeløse strømmen av nye nøkkeltall er vel mest et forsøk på å finne ut når det virkelige løftet kommer, hvor sterkt det vil bli og hvilke motkrefter vi vil oppleve – ikke minst høyere renter.
Etter mitt syn er det fånyttes å søke presisjon i denne talljakten. Den beste analysen du kan lage på eksisterende informasjon i juli kan bli kullkastet med ny informasjon i august. Dette rokker uansett ikke ved konklusjonen om at BNP-veksten vil få et kraftig oppsving (i den grad den ikke allerede er i ferd med å få det).
Vi får stadig nye meldinger om tilbakeslag i kampen mot pandemien, og du har ganske sikkert lest kommentarer som hekter dårlige børsdager på den slags meldinger. La meg da påpeke at et langsommere, mer langtrukkent oppsving slett ikke behøver å være noen dårlig nyhet. Det kan medføre at stimulansene opprettholdes lenger, det forlenger kanskje perioden med lave renter, det kan holde inflasjonen litt i sjakk, slik at vi unngår en mulig panikkreaksjon på et overmodent bullmarked som plutselig fremstår som, nåvel, overmodent.
Dette er ingen prognose om Gullhår-markeder (du vet, grøten var ikke for varm, ikke for kald). Det er nærmere en beskrivelse. Med dagens prising av aksjer og i noen grad foretaksobligasjoner, for ikke å snakke om oppgangen vi har sett de siste 16 månedene, kan vi vel si at de primære markedsdriverne har vært balansert på en ganske hyggelig måte?
Mens pandemien har vært skuffende seiglivet, har markedene levert avkastning i særklasse – og de fortsetter å levere, i alle fall på aksjesiden, der særlig det svenske markedet hadde en vidunderlig juli måned.
Med tanke på investeringene dine er det altså ingen grunn til å gråte for forsinkelsene i kampen mot pandemien. Med tanke på alle andre forhold er det selvfølgelig omvendt.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.