Du bryr deg neppe om utviklingen i den likevektede S&P 500-indeksen. Den kan jo virke uvesentlig om du ikke investerer i den. I oktober gav den imidlertid verdifull informasjon.
Husker du hvordan små selskaper pleide å gi meravkastning? Både i USA og Norge snudde tidevannet i 2015. Jeg har gjort flere sammenligninger av bredere og smalere indekser for å underbygge poenget, men jeg kunne kanskje like gjerne ha brukt den likevektede S&P 500-indeksen. Hvis vi satte den til samme nivå som den vanlige S&P 500 i januar 1990, ville den ha vokst til mer enn 1,5 ganger så mye innen 2015. Deretter ville de store selskapenes dominans – altså en stadig mer konsentrert indeks – ha redusert forholdstallet til det laveste nivået på 20 år, rett under 1,08, én uke inn i oktober.
Men så skjedde det noe.
Ved månedsslutt hadde S&P 500 falt med 0,9 prosent, mens den likevektede indeksen hadde steget med hele 5,0 prosent.
Her er en annen måte å se det på: Forrige måned påpekte jeg at bare et mindretall av aksjene hadde klart å holde følge med S&P 500. Men i oktober hadde hele 72 prosent av de 500 selskapene positiv avkastning – til tross for at indeksen falt.
Sist den likevektede indeksen slo sin markedsverdivektede fetter, var i 2022, et år med traurig avkastning. De store selskapene bør altså ikke skryte av lavere nedsiderisiko. Jeg kan legge til at selv om den likevektede indeksen har noe høyere volatilitet, har forskjellen en tendens til å forsvinne om vi bare måler nedsidesvingninger. Konsentrasjon innebærer med andre ord en egen risiko.
I det norske markedet var ingen slik endring synlig i oktober, da krig og høyere energipriser løftet en stadig mer konsentrert indeks til nye høyder. Færre enn halvparten av selskapene hadde positiv avkastning, til tross for at indeksen steg med 3,4 prosent.
Alt dette er nok en påminnelse om at indekstall kan føre deg på villspor. Ta en titt på din egen portefølje, se om selskapene dine gjør det bra – og hvis de gjør det, vil aksjekursene høyst sannsynlig følge etter.
Finn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.