For et år det var! Inn i 2020 var finansmarkedene preget av tilbakeholden optimisme, etter at rentenedsettelser året før hadde utløst et bull-marked i aksjer og strammere kredittspreader. Så kom hendelsen som må være svært nær den økonomiske definisjonen av et eksternt sjokk.
I slutten av januar erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) en global helsekrise på grunn av et nytt virus som hadde dukket opp i Kina. Noen få uker senere ble det klart at kampen mot dette viruset ville kreve drastiske, omfattende tiltak i alle berørte land – som snart skulle vise seg å være mer eller mindre hele verden.
Den 12. mars innførte den norske regjeringen de strengeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, med forbud mot en rekke arrangementer, innføring av karantene, delvis reiseforbud og mye mer. Og Norge var på ingen måte alene. I løpet av få uker ble mer enn halvparten av verdens befolkning utsatt for noen form for nedstengning.
Da investorer raskt innså at dette ville få betydelige økonomiske konsekvenser, falt aksjemarkedene. På litt mer enn en måned falt både MSCI World Index og Oslo Børs referanseindeks med nøyaktig 33 prosent. Bunnen ble nådd 23. mars 2020.
Nå, vær så ærlig som du kan i etterpåklokskapens klare lys: På det tidspunktet, hvor ville du forvente at markedene skulle være på nyttårsaften?
Panikkens anatomi
Man kan absolutt bli unnskyldt for å beskrive markedssituasjonen i mars 2020 som en tilstand av panikk. Ikke bare stupte aksjemarkedene; alle risikoaktiva falt i verdi, fra bedriftsobligasjoner til råvarer.
I slutten av mars ble nordiske høyrenteobligasjoner notert 25-30 prosent under verdien i slutten av februar. Fra en midtvinterstopp på $ 59 fatet falt råoljeprisen (Brent Blend) til $ 19 fatet mot slutten av april. Og valutamarkedene opplevde ville svingninger, med den noe typiske risk-off manøvren ut av små valutaer. På under to uker skjøt amerikanske dollar opp med mer enn 23 prosent mot norske kroner. Dette var neppe helt urelatert til den fallende oljeprisen; kontra svenske kroner var dollaroppgangen under halvparten.
Markedsfrykt hadde en logisk begrunnelse: den globale økonomien ville stoppe opp. Faktisk kom det snart anslag på dramatisk negativ BNP-vekst, bare for å bli fullstendig bekreftet – og mer – ettersom året gikk. Storbritannia, som er et av de mest berørte landene, antas nå å ha opplevd et BNP-fall på hele 10 prosent i 2020. For norsk fastlandsøkonomi var det det verste fallet siden 1944.
Tilbakeblikk på 2020
Les hele årsgjennomgangen av sjeføkonom og -strateg Finn Øystein Bergh:
