Men dette er selvfølgelig irrelevant. På dagens indeksnivåer skal det ikke mye til for å havne på toppen av denne listen. Fem av de seks største intradagssvingene fant sted i april i år, etter den såkalte Liberation Day. Og VIX-indeksen, populært kalt «fryktindeksen», som var oppe i 26 den 20. november, endte måneden på 16. Markedet rakk altså ikke å bekymre seg særlig lenge.
På samme måte har MOVE-indeksen, som måler forventet volatilitet i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet, falt jevnt i flere måneder og endte november på halvparten av nivået fra april. Obligasjonsnervene virker ganske rolige for øyeblikket.
Derimot har det oppstått et interessant transatlantisk sprik i obligasjonsmarkedet. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner falt videre i november og har nå falt 56 basispunkter hittil i år. Samtidig har lange europeiske renter steget ytterligere, så de er opp med 34 basispunkter. Årets forskjell blir dermed hele 90 basispunkter. Samtidig har dette faktisk redusert avstanden mellom dem, ettersom amerikanske renter var betydelig høyere i utgangspunktet.
Kredittpåslagene steg litt i Europa og falt marginalt i USA, men hittil i år har de falt tydelig i Europa og stått omtrent stille i USA. I sum peker vel dette mot en noe høyere grad av optimisme i Europa.
Skal vi dømme etter finansmediene, topper en mulig AI-boble listen over bekymringer, fulgt av politisk tåke i USA. Det siste inkluderer mangel på pålitelige statistikker og en høyesterett som nøler med å ta stilling til lovligheten av president Trumps hastig innførte tollsatser. De kan komme til å si at prosessen ikke var helt grei, men at tiltakene likevel kan få stå inntil videre. Noe i den duren. Og du kan sikkert finne en hel rekke andre grunner til bekymring – alle logiske og potensielt ødeleggende.
Den psykologiske utfordringen er å minne deg selv på at du aldri bekymrer deg alene. Hvis du uroer deg for ditt og datt, kan du være trygg på at millioner av andre investorer gjør det samme. Mange av dem har allerede handlet deretter, noe som betyr at akkurat denne bekymringen burde være priset inn i markedet.
Kort sagt: jeg ville ikke bekymret meg for ting som «alle andre» bekymrer seg for. Ekte overraskelser vil være langt skumlere – enten de kvalifiserer som svarte svaner eller ikke. Og de kan godt gi en glitrende etterrasjonalisering av de tingene folk bekymrer seg om.
Men selvsagt: jeg aner ikke hva som vil overraske meg de kommende månedene og årene. Og når jeg ikke vet hva jeg skal bekymre meg for, kan jeg jo heller ikke bekymre meg for det.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strategFinn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.
Månedsrapport Pareto Aksje Norge
Månedsrapport Pareto Nordic Equity
Månedsrapport Pareto Global
Månedsrapport Pareto Nordic Corporate Bond
Månedsrapport Pareto Nordic Cross Credit
Månedsrapport Pareto ESG Global Corporate Bond
Månedsrapport Pareto Obligasjon
Månedsrapport Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.