Mens rentene er høyere i USA, er det Norge som har fått den største renteoppgangen i år, med 55 basispunkter for toårige statsobligasjoner og hele 60 basispunkter for tiårige obligasjoner. Det er neppe tilfeldig.
For et lite land som Norge har kampen mot inflasjon en ekstra dimensjon: Vi må også redusere eller eliminere inflasjonsimpulser fra en svak valuta. Og nå er den svak så det holder. Den internasjonale verdien av den norske kronen (den effektive valutakursen) har falt med rundt 30 prosent på litt over ti år, eller nesten 25 prosent om vi justerer for inflasjonsforskjeller (realkursen). Den falt også i fjor, samtidig som Norges Bank var travelt opptatt med å bekjempe inflasjonen.
Det er her rentene kommer inn i bildet. De siste 15 årene er det en sterk korrelasjon – over 0,8 – mellom dollarkursen og rentedifferansen på korte løpetider (både 1 og 2 år). Svenske kroner har et lignende mønster, men jeg begrenser meg til Norge her. En enkel regresjon indikerer at rentedifferansen, såkalt carry, forklarer nesten 70 prosent av variasjonen i dollarkursen. Oljeprisen viser seg å morsomt nok å bety minimalt.
Nå er situasjonen at rentedifferansen er negativ, altså at rentene er høyere i USA. Norges Bank vil i neppe like å se den bli enda mer negativ, hvilket tilsier at de i hvert fall vil, eller bør, vente med å kutte styringsrenten til Federal Reserve gjør det. ECBs rentebeslutninger er ikke irrelevante, men historisk sett ser det ut til at dollarrenter betyr mer enn eurorenter.
Så ... ikke bare skyves forventede rentekutt lenger inn i fremtiden. I tillegg må Norges Bank være enda mer tålmodig. For å være tydelig: Jeg er ikke blant de første til å varsle kommende rentekutt.
Dårlige nyheter? Ikke i det hele tatt. For det første vil det sannsynligvis forbedre avkastningen på renteporteføljene våre, som i stor grad består av obligasjoner med flytende rente. I aksjeporteføljene våre vil dessuten et stort antall selskaper med sterke balanser og beskjeden gjeldsgrad styrke sin posisjon i dette klimaet.
Og ærlig talt, synes du ikke at aksjemarkedet er overdrevent rentefølsomt? Hvis rentekuttene utsettes med seks eller kanskje tolv måneder, reduserer det virkelig verdien av alle fremtidige overskudd i nevneverdig grad? Etter min mening er det snarere et tegn på en robust økonomi.
Nå ser det visst ut til at mange investorer deler mitt syn. Til tross for åpenbart nedjusterte forventninger om rentekutt ble high yield-spreadene redusert i februar, og MSCIs verdensindeks steg med 4,6 prosent i lokal valuta. I norske kroner steg den med 5,8 prosent, godt hjulpet av – nettopp – en svakere valuta.
Men det hjalp ikke Norges Bank.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.