Verdi under vekstkronen
Oppmerksomheten var fortsatt rettet mot store amerikanske teknologiselskaper forrige måned, men Nasdaq Composite falt faktisk med 3,2 prosent i juli, mens S&P 500 endte svakt ned.
Oppmerksomheten var fortsatt rettet mot store amerikanske teknologiselskaper forrige måned, men Nasdaq Composite falt faktisk med 3,2 prosent i juli, mens S&P 500 endte svakt ned.
Så la du kanskje ikke merke til at MSCIs verdensindeks samtidig nådde en ny toppnotering i juli (og enda en i begynnelsen av august). Med amerikanske aksjers høye vekt i denne indeksen (godt over 70 prosent) er det åpenbart at en god del selskaper utenfor USA gjør det riktig så bra, takk som spør.
Like lite oppmerksomhet fikk det at flere europeiske indekser, som STOXX Europe 600, også nådde nye toppnoteringer denne måneden. Og når jeg først er inne på det: Også MSCIs verdensindeks for verdiaksjer gjorde det samme – den slo sin vekstsøster med hele seks prosentpoeng bare i juli (det skulle man ikke tro ut fra overskriftene). Med andre ord finnes det mange spennende selskaper i underskogen av globale aksjer. For ordens skyld: Målt i fundamentale størrelser som omsetning og inntjening er dette på ingen måte små selskaper. De er bare mindre fremtredende hva angår børsverdi og oppmerksomhet.
Et interessant poeng er at ingen av disse toppnoteringene var drevet av fallende renter. Tvert imot, selv om ingen utviklede markeder utenom New Zealand rørte styringsrentene, steg markedsrentene over hele linjen – på begge sider av Atlanteren og i både den korte og den lange enden av rentekurven (som dessuten ble litt brattere).
Men saken er at aksjemarkedet fulgte i samme retning: fortjenesteavkastningen steg. Det har vært mye snakk om at aksjemarkedet er dyrt, men faktum er at S&P 500 nå prises til under 20 ganger forventet inntjening de neste tolv månedene, mens europeiske aksjer typisk handles til rundt 15 ganger eller litt lavere. Med andre ord krevde investorene høyere avkastning også fra aksjer – og det virker som selskapene i stor grad leverte.
Her kommer derfor en kommentar du neppe forventer å høre fra en økonom: Ikke bekymre deg for mye for makronyheter og krigsoverskrifter fra Midtøsten. Foreløpig handler dette hovedsakelig om inntjening.
Norske aksjer var unntaket forrige måned, da P/E for hovedindeksen steg til 11,8. Det gjenspeiler i stor grad en oppgang på 5,8 prosent i juli, drevet av kraftig høyere oljepriser og ikke minst gasspriser. Det norske aksjemarkedet er likevel fortsatt blant de nominelt billigste.
Og i flere av disse markedene kjenner jeg til sterke og solide porteføljer med enda lavere prising og høyere forventet vekst. Men la oss ikke gli over i markedsføring.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.