Utfallsskjevhet

Kredittmarginer og markedsrenter var stort sett uendret, med Europa noe mer lyst til sinns enn USA. Verdens ledende indeks for investment grade-obligasjoner, Bloomberg Global Aggregate, som fortsatt har negativ avkastning over fem år, steg med 0,9 prosent i løpet av måneden. S&P 500 var opp 1,7 prosent, mens STOXX Europe 600 leverte pene 3,2 prosent og nordiske aksjemarkeder steg mellom 4,3 og 7,2 prosent.

Men du kunne ha gjort det enda bedre, i alle fall om vi lener oss på litt etterpåklokskap. Du kunne jo ha plassert pengene i edelmetaller. Gull steg med 14 prosent i januar, mens sølv spratt opp med mer enn 43 prosent! Også mindre edle metaller, som kobber og aluminium, hadde en sterk måned. Geopolitikk spilte utvilsomt en rolle – nok en gang regissert av en tilsynelatende uforutsigbar amerikansk president.

I en særlig forvirrende periode truet Trump med å innføre nye tollsatser mot flere europeiske land, som straff for deres støtte til Danmark i Grønland-konflikten. I flere dager insisterte han på at Grønland måtte «tas» fra et tidligere alliert land. I et tilsynelatende uavhengig utspill truet han også med tollsatser på opptil 200 prosent på franske viner og champagner.

Ingen seriøs prognosemaker ville hatt fantasi nok til å finne på slike utspill. Ingen komedieforfatter heller, kanskje. I finansmarkedene ble de uansett ikke møtt med smil. Innen 20. januar hadde den amerikanske tiårsrenten steget med 12 basispunkter, mens ledende aksjeindekser var ned for måneden. For edelmetaller var effekten den stikk motsatte: Investorer søkte tilflukt i gull og sølv som sikring mot nettopp slike luner.

Trump trakk tilbake Grønland-utspillene i sin senere tale på World Economic Forum i Davos. Markedene trakk et lettelsens sukk; lange renter falt, og aksjemarkedene steg. Edelmetaller roet seg noe, men endte likevel januar med avkastningstall man sjelden ser i aksjemarkedet. Siden utgangen av 2024 har gull og sølv gitt henholdsvis 91 og 257 prosent avkastning.

Jeg kan kanskje fremstå som tåpelig, men jeg anbefaler fortsatt ikke gull eller sølv som investeringer. Det er riktig at avkastningen de siste årene har vært spektakulær, men for meg handler det om hvilke drivere man ønsker at avkastningen skal ha. Foretaksobligasjoner og aksjer gir avkastning fordi de underliggende selskapene tjener penger på det de gjør. I den sammenhengen er politiske nyheter stort sett støy. For edelmetaller er det motsatt – det er nettopp denne støyen, altså usikkerheten, som driver kursene opp.

Å hevde at man burde valgt edelmetaller fordi de har gjort det så bra, er følgelig et eksempel på utfallsskjevhet eller utfallsbias: man vurderer beslutningen ut fra utfallet, ikke informasjonen man hadde da beslutningen faktisk ble tatt. Et lodd er ikke en smart investering hvis man vinner og dum hvis man taper. Det er en dårlig investering dersom forventet avkastning er negativ – noe den selvfølgelig er.

Så, mot slutten av januar, da Trump nominerte Kevin Warsh til ny leder for den amerikanske sentralbanken, snudde stemningen. Siden Warsh ikke fremsto som en nikkedukke for Trump, økte tilliten til amerikansk pengepolitikk igjen, mens edelmetall falt kraftig. På den første virkedagen i februar var sølv hele 31 prosent ned fra toppen i slutten av januar. For gull var fallet mer moderat, med 13 prosent.

Jeg kan ikke la være å kjenne en viss tilfredshet ved disse fallene; de minner effektivt om risikoen som ligger i investeringer uten inntjening og uten løpende utbetalinger. Men jeg må jo avstå fra å si noe i retning av «der ser du».

Det ville tross alt vært utfallsskjevhet.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.