I september steg indeksen med ytterligere 3,7 prosent, noe som løftet årets oppgang til 14,8 prosent. MSCIs verdensindeks, som er dominert av amerikanske aksjer, har gitt tilsvarende avkastning. Hadde du kjent til de store hendelsene på forhånd, som tollbråket, ville du nok ikke forventet så hyggelige resultater.
For europeiske investorer har imidlertid festen vært langt mer dempet. Ettersom den amerikanske dollaren har svekket seg med 12–15 prosent mot våre lokale valutaer, har mesteparten av avkastningen gått tapt i omregningen fra dollar. I år har globale (les amerikanske) aksjer gitt lite tilbake til investorer på denne siden av Atlanterhavet – der alle våre kunder holder til.
Føler du at du gikk glipp av festen? Da må du strekke tanken litt til. For nettopp den svake dollaren er en viktig grunn til at amerikanske aksjer har dundret videre. Samlet sett står andre valutaer enn dollar for mer enn 40 prosent av S&P 500-selskapenes inntekter. I enkelte sektorer, som teknologi og konsumvarer, er andelen enda høyere. Flere selskaper, som Netflix, PepsiCo og 3M, har allerede rapportert høyere inntekter som følge av gunstig valutakursomregning.
Årets børsoppgang har vært drevet av sterke resultater. Multiplene er riktignok litt høyere enn ved årets begynnelse, men estimatene for de neste 12 månedene har steget med åtte prosent. En vesentlig del av denne økningen kan nok tilskrives den svakere dollaren. Tidligere analyser fra blant andre WisdomTree og J.P. Morgan indikerer at et fall på 10 prosent i dollarens internasjonale verdi er forbundet med en resultatøkning på så mye som seks til åtte prosent.
Altså: Uten den svake dollaren ville den amerikanske aksjefesten i 2025 kanskje aldri ha startet.
Mer generelt er det slik at noteringsland og -valuta ofte sier lite om finansene i større selskaper. Deres inntekter og kostnader reflekterer ofte en blanding av mange land og valutaer, og kortsiktige effekter kan være motsatt av de langsiktige – som når gjeld blir dyrere samtidig som reelle inntekter stiger. Vi kan vel si at mange store selskaper prises i internasjonal valuta – eller hva man nå måtte velge å kalle deres særegne valutakurv.
Når det gjelder årets avkastning i lokal kontra investorvaluta – ikke gråt for det du har gått glipp av; uten en svakere dollar ville det knapt vært noe å gå glipp av i utgangspunktet.

Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strategFinn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.
Månedsrapport Pareto Aksje Norge
Månedsrapport Pareto Nordic Equity
Månedsrapport Pareto Global
Månedsrapport Pareto Nordic Corporate Bond
Månedsrapport Pareto Nordic Cross Credit
Månedsrapport Pareto ESG Global Corporate Bond
Månedsrapport Pareto Obligasjon
Månedsrapport Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.