Investere i mørket?

Månedsrapport 06.11.2025

Glem tollshow med USA og Kina. Glem den franske regjeringskrisen. Glem det lille, fullt forventede rentekuttet i USA, eller fraværet av et rentekutt fra ECB. Alt dette var stort sett business as usual.

Det mest bemerkelsesverdige i oktober 2025 var nedstengningen av det føderale amerikanske regjeringsapparatet, som varte hele måneden og nå er på vei til å sette en ny rekord. Vi har sett nedstengninger før, men dette ser ikke ut som business as usual. Foreløpig viser skyttergravene ingen tegn til å bli forlatt.

Økonomer bekymrer seg for at nedstengningen hindrer eller forsinker produksjonen av en rekke viktige indikatorer fra USA – som fortsatt er den udiskutable værhanen for de globale finansmarkedene. Det kan være sysselsettingen utenfor landbruket («nonfarm payrolls»), produsentprisindeksen, arbeidskostnadsindeksen, foreløpige BNP-tall, personlig inntekt og konsum, handelsbalanse, detaljhandel, byggetillatelser, lageroppbygging – og en rekke andre indikatorer som økonomer bryr seg om.

Dette er indikatorer som ofte får mye oppmerksomhet. De tolkes – eller overtolkes – som nok et tegn på at markedene svinger den ene eller andre veien. Du finner mange av dem oppdatert i mine egne regneark, selv om jeg er mer opptatt av å forstå markedene enn å spå dem. Når disse indikatorene mangler eller blir forsinket, kan man si – og noen gjør akkurat det – at det blir stadig mer som å investere i mørket. Eller i skumringen, i hvert fall.

Det morsomme er at markedene selv ikke brydde seg. Lange renter falt bare litt (seks basispunkter så å si overalt), kredittmarginene steg litt, og aksjeinvestorer la knapt merke til det. MSCIs verdensindeks steg med 2,6 prosent i lokal valuta. Meldingen ligner det klassiske mottoet fra humormagasinet Mad: What, me worry?

Men vi investerte selvfølgelig ikke i mørket. Oktober bød på mange kvartalsrapporter, mange av dem oppmuntrende. Og, like selvfølgelig, det var ingen selskapsnedstengninger denne måneden. Våre porteføljeselskaper drev på som vanlig. De publiserte sine tredjekvartalsrapporter slik de skulle og hadde lovet sine investorer. Noen inngjøt optimisme, andre skuffet – men den nødvendige informasjonen var der hele tiden.

Og husk – det er denne informasjonen som primært styrer våre investeringer i Pareto Asset Management. Vi må forstå hva som skjer på finansmarkedene, og jeg finner et interessert publikum når jeg diskuterer noen av de nå manglende tallene med kolleger. Men kompasskursen settes etter lysene i all selskapsinformasjonen som stadig strømmer inn.

Vi kan vel si at fraværet av selskapsnedstengninger vitner om kvaliteten på selskapsledelse, disiplin og kontinuitet. Eller altså: Mange selskaper drives langt bedre enn den gjennomsnittlige regjeringen – eller den overgjennomsnittlige, for den saks skyld.

Finn Oystein Bergh

Finn Øystein Bergh

Sjeføkonom og -strateg

Finn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.

Månedsrapport Pareto Aksje Norge

Månedsrapport Pareto Nordic Equity

Månedsrapport Pareto Global

Månedsrapport Pareto Nordic Corporate Bond

Månedsrapport Pareto Nordic Cross Credit

Månedsrapport Pareto ESG Global Corporate Bond

Månedsrapport Pareto Obligasjon

Månedsrapport Pareto Likviditet

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.