Hvordan markedene gjorde det forrige måned? Det er et spørsmål du sikkert forventer at jeg tar for meg her. Det er nok også det du tenker at jeg har gjort, med henvisninger til avkastningen i aksjeindekser, renter i obligasjonsmarkedet, kanskje råvarer, valutaer og hva det måtte være.
Men markedet er en konstruksjon. Selv om du selvfølgelig kan handle S&P 500, er utviklingen i indeksen det kollektive resultatet av rundt 500 individuelle utviklingstrekk. I september var S&P 500 flat. Jeg mistenker at mang en kommentar ville stoppet nettopp der – et flatt marked. Kanskje med et tillegg om at Nasdaq Composite steg med 1,9 %.
Det kan se overraskende sterkt ut i en måned der renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner nådde 5,27 %, hele 53 basispunkter høyere enn i august. Kredittmarginene steg omtrent like mye, i hvert fall utenfor Norden, så jeg kan vel trygt beskrive sentimentet som risk-off. Europeiske aksjemarkeder så definitivt ut til å ta signalet, noe som gjør styrken i USA desto mer imponerende.
Ehem … Jeg sjekket utviklingen til de enkelte selskapene i indeksene. Bare 104 selskaper i S&P 500 hadde positiv utvikling i september, utbytter medregnet. Resten, fire av fem, falt i verdi. Og når det gjelder den positive Nasdaq-utviklingen, var det bare 30 % av selskapene i indeksen som leverte positiv avkastning. Resten falt, stikk i strid med inntrykket indeksen gir. Man bør være varsom med å snakke om et sterkt marked når de fleste aksjene faktisk faller i verdi.
I den norske OSEBX-indeksen var det bare ett av tre selskaper som leverte positiv avkastning i september. Kanskje ikke så overraskende, gitt at indeksen falt med 2,0 %. Men se på mars, årets klart beste måned, med en indeksavkastning på 9,3 %. I nettopp denne måneden var færre enn halvparten av selskapene i pluss. Mindre enn en fjerdedel klarte å holde følge med indeksen.
Dette er både en konsekvens av et mer konsentrert marked og en følge av variasjon i selskapenes markedsrisiko (beta). Jeg kan imidlertid legge til at det for OSEBX hittil i år er en korrelasjon på −0,65 mellom månedlig indeksavkastning og andelen selskaper som henger etter indeksen. En statistiker ville advart mot å lese for mye inn i dette tallet, men jeg synes likevel det er talende.
Margaret Thatcher sa som kjent – kanskje ikke like kjært – at det ikke finnes noe slikt som et samfunn. Det finnes selvfølgelig noe slikt som et marked, i den forstand at vi både har en markedsplass og et omsettelig uttrykk for den samlede utviklingen. Vi må bare huske at dette «markedet» ikke nødvendigvis er særlig representativt for selskapene det er ment å representere. Med så konsentrerte markeder som vi ser i 2026, kan det være slående lite representativt.
Så selv om mine månedlige skriverier ofte handler om nettopp disse gjennomsnittene eller andre brede målestokker, er mitt råd at du deretter glemmer dem og heller tar en titt på din egen portefølje. Litt klokere, håper jeg, men ikke altfor distrahert.
Finn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.