Fredag 27. februar var månedens siste handelsdag. Dermed rakk ikke kurshistorikken å fange det vi vil huske denne måneden for: det amerikansk-israelske angrepet på Iran dagen etter. Andre hendelser i februar var åpenbart mindre betydningsfulle.
Men markedene lot seg selvfølgelig bevege av forventninger om angrepet. Lange renter falt, kredittmarginer for high yield økte, og vekstaksjer svekket seg – til tross for lavere renter. «Risk-off» er vel en dekkende betegnelse. Likeledes steg de fleste råvarer markert, med sølv som et unntak, riktignok etter måneder med sterk utvikling. Særlig verdt å merke seg: Brent spot steg med over tre dollar.
Oslo Børs, godt hjulpet av energi- og forsvarsselskaper, steg hele 7,5 prosent i februar. Til sammenligning falt S&P 500 med nær én prosent. Det danske markedet falt markant, men igjen av selskapsspesifikke grunner: tungvekteren Novo Nordisk leverte noe skuffende resultater fra nok en klinisk studie.
Det manglet ikke på advarsler. Den 6. februar, mens diplomatiske samtaler strandet, oppfordret Trump amerikanske borgere til å «forlate Iran nå». Den 20. februar advarte han om at Iran hadde «10–15 dager på å inngå en avtale». Finansmarkedene tok tydeligvis signalene.
Det gjør de som regel. Jeg har sjekket responsen i S&P 500 på 13 geopolitiske sjokk de siste 35 årene, fra Gulfkrigen til Covid-pandemien. Det viser seg at gjennomsnittlig avkastning de ti handelsdagene før utbruddet var minus 0,8 prosent, etterfulgt av ytterligere 1,2 prosent ned på første handelsdag etter hendelsen. Slike begivenheter mottas sjelden med entusiasme.
Det stopper imidlertid ikke der. Tre år senere var gjennomsnittlig avkastning oppe i 44 prosent (13 prosent annualisert), og etter fem år hele 81 prosent (22 prosent per år).
Med andre ord: Historisk har slike hendelser vært en dårlig grunn til å forlate aksjemarkedet – og en desto bedre grunn til å forbli investert.
Når det er sagt, må jeg understreke at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Det er både sant og noe jeg er forpliktet til å påpeke. Historien gjentar seg ikke.
På den annen side er det heller ikke gitt at den motsier seg selv.
Finn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.