En kurv med plass til flere egg

Månedsrapport 04.06.2026

Nok en måned, nok et eksempel på at norske aksjer vippehusker med resten av verden.

I mai var det i realiteten intet nytt fra Midtøsten-fronten, og oljeprisen falt følgelig fra 114 til 92 dollar fatet. På typisk vis svarte de fleste aksjemarkeder med oppgang – nesten fem prosent for MSCIs verdensindeks – mens den norske hovedindeksen falt med en snau prosent. Den er likevel opp 18,5 prosent så langt i år, eller mer enn 24 prosent dersom vi begynner å telle for et halvt år siden.

Oppgangen i aksjemarkedet var ikke drevet av lavere renter. Amerikanske markedsrenter var faktisk litt høyere. Vekstaksjer, som logisk sett er de mest følsomme for renteendringer, var likevel månedens vinnere. Nasdaq Composite steg 8,4 prosent, noe som løfter årets oppgang til mer enn 16 prosent.

Merk at dette ikke først og fremst er en historie om økende optimisme og høyere multipler, slik vi så under internettboblen for et kvart århundre siden. Saken er snarere at estimert inntjening de neste 12 månedene er opp 18 prosent for Nasdaq Composite og 17 prosent for S&P 500. På sett og vis er AI-historien i ferd med å bli en makrohistorie. Med de enorme AI-drevne investeringene er det nå et stort økosystem av selskaper som gjør det svært bra, takk som spør, selv om den bredere økonomien bremser opp.

Det er skrevet mye om konsentrasjonen i det amerikanske aksjemarkedet. Mitt poeng er at den gjenspeiler sterk og tilsvarende konsentrert inntjening – uten at jeg skal forsøke å gjette hvor lenge dette kan vare.

Det norske aksjemarkedet er ikke mindre konsentrert. De syv største selskapene utgjør mer enn 50 prosent av den samlede markedsverdien (og da har jeg ikke tatt med en nylig utskilt virksomhet). Avkastningen er enda mer konsentrert, ifølge mine beregninger: De samme syv selskapene har stått for mer enn 70 prosent av indeksavkastningen de siste seks månedene.

Også her er oppgangen understøttet av høyere inntjening. Estimert inntjening de neste 12 månedene er opp mer enn 22 prosent så langt i år. Drivkreftene er imidlertid ikke de samme – få spor av AI, desto mer geopolitikk. Fire av de fem største selskapene er direkte begunstiget av krigene i Ukraina og Midtøsten, gjennom høyere priser på olje og råvarer som aluminium.

Jeg vet ikke hvor lenge dette kan vare heller. Jeg håper jo oppriktig at AI-boomen vil overleve krigene i Ukraina og Midtøsten, med ringvirkninger som når stadig flere selskaper og bransjer. Om vi skulle tro president Trump (ikke mitt råd), er en fredsavtale i Midtøsten rett rundt hjørnet – noe den jo har vært en stund.

Uten en velpolert krystallkule har vi ikke annet valg enn å lene oss på en langsiktig strategi – og holde fast ved den. Her er et muligens ikke så overraskende forslag: Sett sammen en balansert og godt diversifisert portefølje som er mindre avhengig av at dagens trender fortsetter i det uendelige. Det gjør de neppe.

Finn Oystein Bergh

Finn Øystein Bergh

Sjeføkonom og -strateg

Finn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.

  • Månedsrapport Pareto Nordic Corporate Bond

  • Månedsrapport Pareto ESG Global Corporate Bond

  • Månedsrapport Pareto Nordic Cross Credit


Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.