Gåte: I enkle, gamle dager var det lett å tegne yield-kurven og måle hvor ekspansiv pengepolitikken var. Styringsrentene var jo positive. Hva gjør man når styringsrentene går i null (eller lavere)?
Svar: Man beregner en skyggerente. Denne fanger opp ukonvensjonell pengepolitikk og oppsummerer den samlede effekten i form av en slags rente-ekvivalent. I grafen nedenfor har jeg hentet data fra Jing Cynthia Wu, en amerikansk finansforsker. Når den faktiske renten er over en kvarting, blir de to seriene omtrent like, så jeg har tegnet inn skyggerenten i perioden da rentegulvet i USA lå på null.
Og se: Målt på denne måten er den amerikanske pengepolitikken strammet inn med hele 5,25 prosentpoeng siden bunnen i 2014 (5,5 prosentpoeng om vi bruket rentetaket istedenfor gulvet). I oktober 2014 sluttet Fed å kjøpe obligasjoner, etter å ha samlet opp papirer for 4,5 billioner dollar. I juni 2017 begynte man med kvantitative innstramninger, der sentralbanken kunne redusere sin balanse med 50 milliarder dollar i måneden.
Halvtomt glass: På den ene siden kan dette forklare at markedet hadde så lite å stå imot med i desember. Det er jo en betydelig innstramning.
Halvfullt glass: På den andre siden kan man se det som et styrketegn at markedet har klart å sluke denne innstramningen, som jo egentlig bare er en normalisering til en mer nøytral pengepolitikk. Men sjekk den neste grafen, rett nedenfor.
Europeisk gass, ikke brems: Grafen under burde være lett å forstå. Pengepolitikken er fortsatt svært ekspansiv både i euro-området og i det muligens (?) snart (?) uavhengige (?) Storbritannia. Og da har vi ikke engang nevnt Sverige, der reporenten riktignok ble satt opp fra -0,5 % til -0,25 % for en uke siden.
