I aksjemarkedet spente nedgangen fra to-tre prosent i Norge – holdt oppe av sterke oljepriser – til mer enn ti prosent i Danmark. S&P 500 og MSCIs verdensindeks falt begge med omtrent fem prosent.
Men hold an tårene. Noteringen for S&P 500 ved månedsslutt ville ha vært en historisk toppnotering så sent som 19. oktober, for litt over tre måneder siden. Og den er likevel over 23 prosent høyere enn for tolv måneder siden.
Så er det likevel slik at høyere prisvekst er en forutsigelig konsekvens av sterk etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden. Spørsmålet er om de opprinnelige prisimpulsene vil avta før høyere lønnskrav og lønnsvekst rekker å kjøre i gang en mer seiglivet inflasjonsspiral.
Om det er usikkert hvor mye rentene vil stige, er det liten tvil om retningen. Med høyere styringsrenter og nedtrapping av obligasjonskjøp er det all grunn til å regne med høyere renter i både den korte og den lange enden, selv om mye kan være diskontert. Her hjemme ventes en ny økning i styringsrenten allerede i mars.
For obligasjoner med lang løpetid og fast kupongrente vil dette være negativt. For noe kortere obligasjoner med flytende rente, hvilket særpreger det nordiske markedet for foretaksobligasjoner og stort sett også obligasjonsfondene i Pareto Asset Management, vil det hovedsakelig være positivt.
Utviklingen i kredittmarginene er det vanskeligere å si noe om. De steg altså i januar, et typisk uttrykk for lavere risikoappetitt. På dagens nivåer er de ikke så langt under medianen de siste ti årene, men det er selvfølgelig ingen garanti for at de ikke går høyere.
I aksjemarkedet har inntjeningen – og forventet inntjening for 2022 – steget raskere enn kursene. Med mindre inntjeningen svikter dramatisk, burde det være liten grunn til å frykte et vesentlig fall. Men stigende renter vil også tynge aksjemarkedet.
Den effekten vil imidlertid i særlig grad ramme vekstaksjer, med mye av sin forventede inntjening lenger inn i fremtiden. De siste 15 årene har disse aksjene gjort det bedre enn mer fundamentalt prisede verdiaksjer, drevet opp av stadig lavere renter. Det er også slik at høyt prisede vekstaksjer har trukket mange aksjeindekser oppover, da enda høyere prising har gitt enda høyere markedsverdier.
Kortsiktige kursbevegelser bekrefter at vekstaksjer er spesielt rentefølsomme. Med forventninger om noe høyere rentenivå er det følgelig grunn til å vente at verdiaksjer vil gjøre det bedre enn vekstaksjer i 2022. Om aksjemarkedet så faller, tenker jeg det er god sannsynlighet for at mange aktive forvaltere – derunder Pareto Asset Management – vil gjøre det bedre enn sine respektive referanseindekser.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.