Finansielle jordskjelv – eller bare en sommerbris?

Uansett var det få begivenheter som var viktigere for finansmarkedene enn disse tollavtalene – hvis man kan kalle dem det, da de i stor grad fremsto som ensidige og temmelig idiosynkratiske beslutninger.

I juli kunne vi også notere at den amerikanske dollaren hadde hatt sitt svakeste halvår siden 1973. Harvards Kenneth Rogoff advarte om at tilliten til dollaren – svekket av tollbarrierer og finanspolitikk fra Trump-æraen – kunne utløse et systemskifte à la Nixons dollarkutt i 1971. Og Bank for International Settlements (BIS) advarte om mulige systemiske paradigmeskift.

Så, med alt dette velbegrunnede oppstusset – hva skjedde i finansmarkedene? Ikke stort.

MSCIs verdensindeks, den mest brukte referansen for globale aksjemarkeder, steg med 2,0 % i lokal valuta. Det er bedre enn gjennomsnittsmåneden, men knapt nok til å heve noen øyenbryn. Ja, den ble trukket opp av det amerikanske aksjemarkedet, men selv STOXX Europe 600 – som representerer tapersiden i tollavtalen – steg med 1 %. Bloomberg Global Aggregate, verdens ledende renteindeks og for øvrig under vann gjennom mer enn seks år, steg med 0,4 %. Rolig og jevnt.

Og dollaren steg mer enn 2 % mot euroen. For alt jeg vet bare en kortvarig rekyl – men i det minste ikke noe tegn til svekket tillit; snarere tvert imot.

Overså finansmarkedene de seismiske endringene som er på gang? Kanskje. Jeg mener virkelig at mange av Trumps politiske grep er skadelige for verdensøkonomien – og også USAs egen økonomi. Når det gjelder virkningen på vekst og inflasjon, er det verste trolig fortsatt foran oss; slike endringer bruker tid på å forplante seg. Men kanskje, bare kanskje, er ikke konsekvensene fullt så skadelige som mange frykter akkurat nå? Markedene har en tendens til å tilpasse seg, for eksempel gjennom nye handelsmønstre, på måter vi ikke kan forutse.

Den viktigste forklaringen er nok uansett styrken i børsnoterte selskaper – på begge sider av Atlanteren. Inntjeningsestimatene for de neste tolv månedene steg ikke bare i USA (S&P 500), men også for STOXX Europe 600 (ikke mye, sant nok – men opp gikk det). Hvis vi står overfor et strukturelt skifte, er det i hvert fall ikke priset inn ennå. Enn så lenge er det inntjeningen som rår.

Og det gir anledning til å minne om hva det er vi investerer i. Vi ser mange dårlig styrte stater – men også en lang rekke svært veldrevne selskaper. Og det er der vi plasserer pengene dine.

Tanken er at du skal kunne ta ferie uten å miste nattesøvnen. Det kunne du i juli i år.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.