Vilfredo Pareto (1848-1923) var en italiensk ingeniør, økonom og sosiolog som trolig er mest kjent for begrepet Pareto-optimalitet: en tilstand der ingen kan få det bedre uten at minst én annen får det verre.
Konseptet ble utviklet for å beskrive inntektsfordeling, men har etter hvert blitt en mer generell beskrivelse av effektivitet i alt fra industriproduksjon til, ja, finans.
En Pareto-forbedring innebærer altså at minst én ting forbedres uten at noe annet forverres. Hvis en slik endring er mulig, er det ikke Pareto-optimalt i utgangspunktet – vi kan fortsatt gjøre det bedre.
“En Pareto-forbedring innebærer altså at minst én ting forbedres uten at noe annet forverres”
I vår bransje er det særlig aktuelt å se etter måter å forbedre bærekraften på, uten at det går på bekostning av avkastningen. Gamle lærebøker tilsier at mulighetene for avkastning forringes om du tar bort deler av investeringsuniverset, siden du da får færre verdipapirer å velge mellom. Enhver påstand om det motsatte – som vi støtter helhjertet – innebærer en tro på aktiv porteføljeforvaltning.
