Til hovedinnhold
  1. Finansmarkedene og økonomien i 2023

    I 2023 var alle finansaktører manisk opptatt av pengepolitikk. Det skulle vise seg å bli en vidunderlig illustrasjon av markedsstøy.

  2. Svingprising

    Pareto Asset Management AS praktiserer svingprising i henhold til prospektet for å beskytte eksisterende andelseiere mot kostnader ved tegning og innløsning av andre andelseiere i fondet.

  3. Om ulver og inkonsistens

    I mars var verdipapirmarkedene i det rosenrøde lunet. MSCIs verdensindeks steg med 3,4 prosent, slik at årets oppgang nå er tosifret. Det samme gjelder både S&P 500 og MSCIs Norden-indeks, samt ikke minst Euro STOXX 50, som etter første kvartal 2024 kan notere et pluss på hele 12,9 prosent.

  4. Om ulver og inkonsistens

    I mars var verdipapirmarkedene i det rosenrøde lunet. MSCIs verdensindeks steg med 3,4 prosent, slik at årets oppgang nå er tosifret. Det samme gjelder både S&P 500 og MSCIs Norden-indeks, samt ikke minst Euro STOXX 50, som etter første kvartal 2024 kan notere et pluss på hele 12,9 prosent.

  5. Årsrapport 2023

    Årsrapport for våre norskregistrerte fond med informasjon om forvaltningsselskapet og andre finansielle produkter.

  6. Justerte forventninger

    Rentene steg igjen i februar, i begge ender av rentekurven. Dette gjenspeiler åpenbart en erkjennelse av at styringsrentene ikke vil bli satt ned så raskt eller så mye som mange lot til å tro for bare noen måneder siden. Mye av rentenedgangen fra de siste månedene av 2023 er dermed visket ut.

  7. Risiko slik vi ikke kjenner den

    Januar bød på blandet drops i verdipapirmarkedene. Av indeksene jeg følger var det danske OMX Copenhagen 20 som gikk til topps – igjen. Den har lenge vært blant de aller mest lønnsomme, med en akkumulert treårsavkastning på 81 prosent i lokal valuta. Til sammenligning nådde MSCIs verdensindeks knappe 34 prosent i samme periode.

  8. Så langt var frem og tilbake

    Hva som drev markedene i 2023? Den er enkel: rentenivået. Aksjemarkedene danset i takt med renteendringene, som i sin tur gjenspeilte skiftende syn på inflasjon og sentralbankenes rentebeslutninger eller -uttalelser. Særlig renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner sto i sentrum på grunn av det amerikanske markedets sentrale posisjon.