Til hovedinnhold

Siden nyttårsaften 1994 har fondsindeksen levert en årlig snittavkastning på 9,11 prosent. Mange norske aksjefond har gjort det enda litt bedre. Og andelseierne?

Jo takk, bare dårlig. De har fått en snittavkastning på bare 6,71 prosent. Vi har da justert for tegning og innløsning underveis, slik at resultatet viser deres pengevektede avkastning. Til syvende og sist er det den som teller. Om avkastningen svinger, vil man jo ønske å ha flest fondsandeler når børsen går godt. Tallene viser at det omvendte dessverre har vært tilfelle: Andelseiere i aksjefond med norsk mandat har hatt mest innestående ved inngangen til svakere perioder på Oslo Børs.

Det ser kanskje ikke så ille ut, men i løpet av 22 år betyr det at hundrelappen bare gir en gevinst på 317 kroner, mot 580 kroner for fondsindeksen (vennlig hilsen rentes rente). Regnestykket løper frem til det siste årsskiftet.

Don’t gamble; take all your savings and buy some good stock and hold it till it goes up, then sell it. If it don’t go up, don’t buy it.

Will Rogers (1879-1935) Amerikansk skuespiller og aviskommentator

Nå skal det innrømmes at vi har jukset litt, og ikke bare fordi fondsindeksen er av nyere dato (Oslo Børs har en serie som er lenket med eldre tall). Indeksens avkastning forutsetter jo at man investerer hele beløpet med en gang og blir sittende i 22 år. De færreste har som kjent full sparebøsse før de begynner å spare.

Så vi har satt opp et alternativt regnestykke, der den samlede nettotegningen fordeles med like beløp over alle disse årene. Den årlige avkastningen forutsettes å følge fondsindeksen. Og se: Dette ville gitt en snittavkastning på 9,12 prosent – altså hårfint bedre enn fondsindeksen!

At tallene er så like, er egentlig en statistisk tilfeldighet. Hvis indeksen hadde hatt form som en U, ville sparerne slått den (da ville de investert mer på lave kurser). Og hadde den lignet en katt som skjøt rygg, ville de tapt for indeksen. Likheten i tallene røper at trendlinjen har vært ganske strak. Den forteller også at det ville vært såre enkelt å oppnå en avkastning på linje med børsen – og da har vi ikke sagt noe som helst om riktig valg av fond.

Igjen kan det være mer illustrerende å telle kroner. I dag, eller mer presist ved utløpet av fjoråret, er det snaut 109 milliarder i fond med norske aksjer. Med jevnt fordelt sparing ville det vært 178 milliarder.

En ørliten trøst er det likevel at mesteparten av dagens fondsverdier er ren netto. I løpet av 22 år har andelseiere i norske aksjefond fått en samlet avkastning på rundt 85 milliarder kroner. Det ville de definitivt ikke fått i banken.

Abonner på Paretos optimale