Til hovedinnhold

Der handler det meste om informasjon, og det er en overflod av potensielt relevante nyheter. Men kan vi stole på dem? Eller snarere, agerer vi som om vi stoler på dem?

Vi har begrepet fra politikk. Facebook anslår at fake news om presidentvalget i 2016 nådde 126 millioner amerikanere. Og forskere har kommet til at omtrent halvparten av alle som kan erindre å ha sett falske nyheter, trodde på dem.

Finansmarkedene er heller ikke immune. Jeg har sett kostnadsanslag på titalls milliarder dollar. Men hvordan fungerer det egentlig?

I april 2017 slo det amerikanske finanstilsynet SEC ned på 27 agenter som skrev artikler om børsnoterte selskaper – tilsynelatende nøytrale, i realiteten betalt påvirkning. Mange av disse artiklene ble publisert på nettsiden Seeking Alpha. Om mange hadde mer enn en kjerne av sannhet, brøt de likevel et krav om at den slags betaling skulle offentliggjøres.

Ifølge en artikkel i fagtidsskriftet Information Systems Research (Clarke et al.) genererte disse artiklene hele 83 prosent flere sideoppslag enn ordentlige nyheter. Forskerne fant også at kommentarfeltet ikke klarte å identifisere falske nyheter, selv om lingvistiske algoritmer kunne klart det. Og jovisst, det var en signifikant økning i aksjeomsetningen på dager da falske nyheter ble sluppet. Deres utvalg omfattet 383 slike artikler.

Men her også en god nyhet (og den er ikke falsk): Alt i alt gjorde markedet en grei, om ikke perfekt jobb med å skille klinten fra hveten. Den ekstraordinære økningen i aksjeomsetningen var mindre enn for ordentlige nyhetsartikler – og det samme var kursreaksjonen.

Denne konklusjonen forutsetter selvfølgelig at alle falske nyheter ble fanget opp. Det får vi bare ta på tillitskontoen.

Og september? En viss tilbaketrekning i globale aksjemarkeder, noe høyere kredittmarginer og litt hjelp fra svakere norske kroner for hjemlige investorer. Et merkbart spent marked – kanskje i påvente av flere betydningsfulle fake news?

Månedsrapporter for september 2020

Pareto Investment Fund
Det gnistret ikke like mye i aksjemarkedene denne måneden som i månedene før. Norske aksjer utviklet seg i sum sideveis, mens fondet gjorde det noe bedre.

 

Pareto Aksje Norge 
Etter 25 år med forvaltning av norske aksjer er det fristende å prøve seg på noen refleksjoner.

 

Pareto Nordic Equity
Nordiske aksjer hadde en ny god måned i september og avsluttet med det et kvartal med sterk verdiutvikling.

 

Pareto Global
Selskapene i Pareto Globals portefølje kombinerer vekst med en forholdsvis lav verdsettelse i forhold til dagens inntjening. Med dette som bakteppe ble september en god måned relativt mot markedet.

 

Pareto Nordic Return
Pareto Nordic Return steg for sjette måned på rad, etter at nordiske aksjer avsluttet et sterkt kvartal med en god utvikling også i september.

 

Pareto Nordic Alpha 
Fondet hadde en god måned, med mange bidragsytere til den positive avkastningen. I tillegg hadde vi medvind fra sterkere euro og svenske kroner i forhold til norske kroner.

 

Pareto Nordic Omega 
Fondet hadde en god måned, med mange bidragsytere til den positive avkastningen. I tillegg hadde vi medvind fra sterkere euro og svenske kroner i forhold til norske kroner.

 

Pareto Nordic Corporate Bond 
Fondet endte i pluss for måneden, med relativt god avkastning.

 

Pareto Nordic Cross Credit 
Med noen avsluttende sterke dager endte september tilfredsstillende.

 

Pareto Global Corporate Bond 
Emisjonsmarkedet har vært aktivt, og fondet har deltatt i både HY- og IG-segmentene for å fortsette porteføljearbeidet og spre risikoen på både sektorer, geografi og spesifikke navn.

 

Pareto Total 

 

Pareto Obligasjon

 

Pareto Likviditet



Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Abonner på våre månedsrapporter