Et element av selvoppblåsing
14.02.2017
Hvorfor indeksfond er så populære i USA? Fordi indeksfond er så populære. Nei, det er ikke en sirkelslutning. Det er en sirkelvirkning. Med moderat effekt og store konsekvenser.
Den siste tiden har vi kunnet lese at påfallende mange aktive aksjefond slår Oslo Børs. Det gjør de også når man justerer for markedsrisiko; i en doktorgradsavhandling fra 2010 er den månedlige meravkastningen anslått til 0,15 prosent, inkludert nedlagte fond. Forspranget krymper til det potensielt tilfeldige hvis man eliminerer fordelen av blant annet lavt prisede aksjer, hvilket vi gjerne diskuterer en annen dag, men bytter ikke fortegn.
Interessant nok er det motsatte tilfelle i USA. Jevnlige oversikter fra MSCI, som selv tjener penger på indeksprodukter, viser at de siste årene har vært spesielt tunge for aktive fond i USA.
Hvorfor? La oss gå noen tiår tilbake. I en kjent studie fra 1986 ble det anslått at opptagelse i en indeks gir en kursoppgang på gjennomsnittlig tre prosent. En ferskere studie anslår en lignende snitteffekt på nærmere ni prosent, med en topp rundt 2000. Og et arbeidsnotat fra januar i år viser en kortsiktig kurseffekt for hele markedet på hele 15 prosent når MSCI omklassifiserer et marked fra en indekstype til en annen (Frontier til Emerging).
Hvorfor? Fordi indeksfond og ETF’er må hive seg over de aktuelle aksjene eller børsene når disse blir en del av indeksen de følger. Dette får også den bivirkning at aksjene i indeksen får høyere korrelasjon; de svinger mer i samme takt. Dermed reduseres effekten av diversifisering – man får ikke spredd risikoen like godt.
Varigheten diskuteres; noe er nok forbigående. Men hvis man lesser forbigående effekter oppå hverandre, blir det fort mer varig. En studie som tilfeldigvis (?) ble publisert i etterkant av dotcom-boblen, mente å påvise at aksjene i S&P 500 allerede i 1997 hadde en betydelig prispremie. En ferskere studie kommer til det finurlige resultat at S&P 500 «slår markedet», justert for kjente avkastningsfaktorer som lav prising og lav børsverdi. En annen viser at det gir tydelige utslag i vanlige nøkkeltall basert på inntjening eller egenkapital pr. aksje.
Kursene drives av kapitalstrømmer. I amerikanske aksjefond har passiv forvaltning nå en andel av kapitalen på over 40 prosent, ifølge Morningstar. Dette inkluderer børshandlede fond (ETF’er). I tillegg er det mange aktive fond som ligger tett opp mot referanseindeksen. Og husk – det har krevd enorme strømmer å nå 40 prosent. I perioder har langt mer enn 100 prosent av den nye kapitalen kommet gjennom indeksfond (aktive fond har mistet kunder).
Da er det ikke rart at så mange amerikanske fond har slitt med å slå indeksen: Store kapitalstrømmer inn i indeksaksjer har dyttet kursen på indeksaksjene oppover. Hvilket har gitt god indeksavkastning og enda mer penger inn i indeksfond. Hvilket har gitt enda høyere kurser på ... du ser tegningen. Imens lurer man på hvorfor småaksjer ikke gir like god avkastning som før.
Utslaget skal ikke overdrives. I det store og hele gir børsindekser et godt og representativt bilde av markedet. Men om den relative avkastningen påvirkes med en prosent eller flere, kan det få store konsekvenser for kapitalstrømmer – og gi en selvforsterkende effekt.
Så lenge det varer.
“The Achilles’ heel of indexing is that when you have a bubble and a stock is trading way higher than it should, you have your peak exposure at its peak price.”
RobArnott, Research Affiliates, mener vanlige indekser (som er vektet med børsverdi) er populærvektede indekser
Alle
Godt betalt påskelunsj | 22.03.2018
Det bobler på børsen | 27.09.2017
Et fullsmurt marked | 15.08.2017
Hva skal vi leve av før oljen? | 03.07.2017
A på tålmodighetsprøven | 27.06.2017
Himmelferd i ballongkurv? | 23.05.2017
Et element av selvoppblåsing | 14.02.2017
Bønnekrukkens begrensninger | 11.01.2017
Slipset er grønnere på andre siden | 21.12.2016
Grunnmurt feiloppfatning | 16.11.2016
Slik blåser du halve gevinsten | 04.10.2016
Salg av strikk i metervis | 16.08.2016
Fikser du fallpoeng? | 07.07.2016
Stjernetreff i aksjer | 16.12.2015
Rapport fra faktor-zoo | 13.11.2015
Flere fete gevinster med dobbelthake | 17.09.2015
Det kjedelige livet som eier | 15.06.2015
Overflod av undermålere | 14.04.2015
Småaksjer med fortegnsfeil | 02.03.2015
Trygghetsødeleggende våpen | 11.11.2014
Kalkulere … reparere … justere … | 08.09.2014
Vanskjøttet sparegris | 10.04.2014
Toppmålt misforståelse | 23.10.2013
Et foranskjøvet problem | 09.09.2013
Hørt om obligasjonsplukking? | 24.06.2013
Sporingsfeil på feilspor | 10.06.2013
Indekser med handicap | 04.02.2013
Folkelig finanspølse | 16.01.2013
Den lønnsomme andungen | 18.12.2012
Førjulsgåte i Wilhelmsen | 04.12.2012
Fra børsaper til børstaper | 07.11.2012
Forutsigelig fiasko? | 23.08.2012
Milliardgjeld notet bort | 14.08.2012
Pottemakerens dyre åker | 26.06.2012
Epler og leverpostei | 11.05.2012
Tusenlappene som ikke ble borte | 23.04.2012
VM i speilkjøring | 13.04.2012
Et fortreffelig kursfall | 01.03.2012
Pensjonsparadokset | 10.02.2012
Motbølger på børsen | 02.02.2012
Paradegrenprofitt | 27.01.2012
Utklasset seg selv | 06.01.2012
Seks rette og én vrang | 19.12.2011
Din mer lønnsomme halvdel | 07.12.2011
One price fits all? | 17.11.2011
Villedende veiledning | 10.11.2011
I dårlig estimathumør? | 03.11.2011
Kursfall uten Robin Williams | 13.09.2011
Sparegris med dobbelt skall | 25.08.2011
Fot for pengepolitikk | 19.08.2011
Lurt av lurt nøkkeltall? | 23.06.2011
Rå kinamatematikk | 14.06.2011
Bare ett stykke til! | 03.06.2011
Innsikter i finansterapi | 19.05.2011
Dumme bønder og smarte investorer | 09.05.2011
En tung, gearet posisjon | 03.05.2011
Fremvoksende feilslutning | 14.04.2011
Et aldeles umerket resultat | 08.04.2011
Klippekort på seierspallen? | 01.04.2011
Fete gevinster med dobbelthake | 18.03.2011
Klisterføreguruen | 02.03.2011
Feilprisede staspapirer | 04.02.2011
Apofeni på Blindern | 20.01.2011
Lange flate krystallkuler | 16.01.2011
Året det var så … flatt? | 23.12.2010
Røvere og indianere | 16.12.2010
Eksponert til pipen | 10.12.2010
Kostbare indekser | 19.11.2010
Statistikk og hvite børsløgner | 01.11.2010
Den aller største anomalien | 25.10.2010
Verdiøkning på bok | 18.10.2010
Mer moro med månedskifter | 20.09.2010
Enighet som belønning | 13.09.2010
Å kysse datogrensen | 07.09.2010
Bomsikre finansdirektører | 30.08.2010
Akademikere, aper og kloner | 23.08.2010
Hjemmebaneoveroptimisme | 16.08.2010
Investere i tort og svie? | 09.08.2010
Kvinnelig berøring øker risikoviljen | 28.07.2010
Ville du hatt 12.000 eller 839.000 dollar? | 21.06.2010
Norges dårligste strukturerte produkt | 14.06.2010
Risiko for økt trygghet | 03.06.2010
Monkey management | 19.05.2010
Avvikende forvaltning | 10.05.2010
Sikre milliardtap | 12.04.2010
Betryggende risiko | 06.04.2010
Svingende resultater | 22.03.2010
Valgene som betyr noe | 15.03.2010