Et element av selvoppblåsing

14.02.2017

Hvorfor indeksfond er så populære i USA? Fordi indeksfond er så populære. Nei, det er ikke en sirkelslutning. Det er en sirkelvirkning. Med moderat effekt og store konsekvenser.

Den siste tiden har vi kunnet lese at påfallende mange aktive aksjefond slår Oslo Børs. Det gjør de også når man justerer for markedsrisiko; i en doktorgradsavhandling fra 2010 er den månedlige meravkastningen anslått til 0,15 prosent, inkludert nedlagte fond. Forspranget krymper til det potensielt tilfeldige hvis man eliminerer fordelen av blant annet lavt prisede aksjer, hvilket vi gjerne diskuterer en annen dag, men bytter ikke fortegn.

Interessant nok er det motsatte tilfelle i USA. Jevnlige oversikter fra MSCI, som selv tjener penger på indeksprodukter, viser at de siste årene har vært spesielt tunge for aktive fond i USA.

Hvorfor? La oss gå noen tiår tilbake. I en kjent studie fra 1986 ble det anslått at opptagelse i en indeks gir en kursoppgang på gjennomsnittlig tre prosent. En ferskere studie anslår en lignende snitteffekt på nærmere ni prosent, med en topp rundt 2000. Og et arbeidsnotat fra januar i år viser en kortsiktig kurseffekt for hele markedet på hele 15 prosent når MSCI omklassifiserer et marked fra en indekstype til en annen (Frontier til Emerging).

Hvorfor? Fordi indeksfond og ETF’er må hive seg over de aktuelle aksjene eller børsene når disse blir en del av indeksen de følger. Dette får også den bivirkning at aksjene i indeksen får høyere korrelasjon; de svinger mer i samme takt. Dermed reduseres effekten av diversifisering – man får ikke spredd risikoen like godt.

Varigheten diskuteres; noe er nok forbigående. Men hvis man lesser forbigående effekter oppå hverandre, blir det fort mer varig. En studie som tilfeldigvis (?) ble publisert i etterkant av dotcom-boblen, mente å påvise at aksjene i S&P 500 allerede i 1997 hadde en betydelig prispremie. En ferskere studie kommer til det finurlige resultat at S&P 500 «slår markedet», justert for kjente avkastningsfaktorer som lav prising og lav børsverdi. En annen viser at det gir tydelige utslag i vanlige nøkkeltall basert på inntjening eller egenkapital pr. aksje.

Kursene drives av kapitalstrømmer. I amerikanske aksjefond har passiv forvaltning nå en andel av kapitalen på over 40 prosent, ifølge Morningstar. Dette inkluderer børshandlede fond (ETF’er). I tillegg er det mange aktive fond som ligger tett opp mot referanseindeksen. Og husk – det har krevd enorme strømmer å nå 40 prosent. I perioder har langt mer enn 100 prosent av den nye kapitalen kommet gjennom indeksfond (aktive fond har mistet kunder).

Da er det ikke rart at så mange amerikanske fond har slitt med å slå indeksen: Store kapitalstrømmer inn i indeksaksjer har dyttet kursen på indeksaksjene oppover. Hvilket har gitt god indeksavkastning og enda mer penger inn i indeksfond. Hvilket har gitt enda høyere kurser på ... du ser tegningen. Imens lurer man på hvorfor småaksjer ikke gir like god avkastning som før.

Utslaget skal ikke overdrives. I det store og hele gir børsindekser et godt og representativt bilde av markedet. Men om den relative avkastningen påvirkes med en prosent eller flere, kan det få store konsekvenser for kapitalstrømmer – og gi en selvforsterkende effekt.

Så lenge det varer.

The Achilles’ heel of indexing is that when you have a bubble and a stock is trading way higher than it should, you have your peak exposure at its peak price.”

RobArnott, Research Affiliates, mener vanlige indekser (som er vektet med børsverdi) er populærvektede indekser

 

Del artikkel

Alle

Et element av selvoppblåsing | 14.02.2017

Bønnekrukkens begrensninger | 11.01.2017

Slipset er grønnere på andre siden | 21.12.2016

Grunnmurt feiloppfatning | 16.11.2016

Slik blåser du halve gevinsten | 04.10.2016

Salg av strikk i metervis | 16.08.2016

Fikser du fallpoeng? | 07.07.2016

Rentedilterne? | 11.04.2016

Kinageometri | 02.02.2016

Stjernetreff i aksjer | 16.12.2015

Rapport fra faktor-zoo | 13.11.2015

Flere fete gevinster med dobbelthake | 17.09.2015

Det kjedelige livet som eier | 15.06.2015

Overflod av undermålere | 14.04.2015

Småaksjer med fortegnsfeil | 02.03.2015

Tåkelurt | 22.12.2014

Trygghetsødeleggende våpen | 11.11.2014

Kalkulere … reparere … justere … | 08.09.2014

Sirkelens ende | 25.06.2014

Elg i nedgang | 20.05.2014

Vanskjøttet sparegris | 10.04.2014

Lommebøkenes bok | 26.03.2014

Guru, fattigmann | 11.02.2014

En god jul? | 18.12.2013

Toppmålt misforståelse | 23.10.2013

Et foranskjøvet problem | 09.09.2013

E-luft? | 14.08.2013

Hørt om obligasjonsplukking? | 24.06.2013

Sporingsfeil på feilspor | 10.06.2013

En betalt lunsj | 21.05.2013

Verdi-rekviem? | 23.04.2013

Priset til pipen | 20.03.2013

Indekser med handicap | 04.02.2013

Folkelig finanspølse | 16.01.2013

Den lønnsomme andungen | 18.12.2012

Førjulsgåte i Wilhelmsen | 04.12.2012

Fra børsaper til børstaper | 07.11.2012

Verdimysteriet | 25.09.2012

Tilbake til 1.100? | 18.09.2012

Indeksen som slår indeksen | 04.09.2012

Forutsigelig fiasko? | 23.08.2012

Milliardgjeld notet bort | 14.08.2012

Gulvgraverne | 06.07.2012

Pottemakerens dyre åker | 26.06.2012

Ris og ras | 18.06.2012

Historien om næh | 29.05.2012

Epler og leverpostei | 11.05.2012

Tusenlappene som ikke ble borte | 23.04.2012

VM i speilkjøring | 13.04.2012

Sørgelige liv | 30.03.2012

Gullprat | 16.03.2012

Et fortreffelig kursfall | 01.03.2012

Pensjonsparadokset | 10.02.2012

Motbølger på børsen | 02.02.2012

Paradegrenprofitt | 27.01.2012

Stor ståhei | 16.01.2012

Utklasset seg selv | 06.01.2012

Seks rette og én vrang | 19.12.2011

Din mer lønnsomme halvdel | 07.12.2011

Global børsdans | 24.11.2011

One price fits all? | 17.11.2011

Villedende veiledning | 10.11.2011

I dårlig estimathumør? | 03.11.2011

Betatt av beta? | 20.10.2011

For svingende | 13.10.2011

99-fellen | 05.10.2011

Halvfull indeks | 27.09.2011

Kursfall uten Robin Williams | 13.09.2011

En fiskeskrøne | 02.09.2011

Sparegris med dobbelt skall | 25.08.2011

Fot for pengepolitikk | 19.08.2011

USAA+ | 10.08.2011

Lurt av lurt nøkkeltall? | 23.06.2011

Rå kinamatematikk | 14.06.2011

Bare ett stykke til! | 03.06.2011

Tøff som torvet | 26.05.2011

Innsikter i finansterapi | 19.05.2011

Dumme bønder og smarte investorer | 09.05.2011

En tung, gearet posisjon | 03.05.2011

Fremvoksende feilslutning | 14.04.2011

Et aldeles umerket resultat | 08.04.2011

Klippekort på seierspallen? | 01.04.2011

Optisk bedrag? | 24.03.2011

Fete gevinster med dobbelthake | 18.03.2011

U-gjeld | 09.03.2011

Klisterføreguruen | 02.03.2011

Hastverk er kostverk | 23.02.2011

Stormester i kinasjakk | 14.02.2011

Feilprisede staspapirer | 04.02.2011

Prosentmysteriet | 28.01.2011

Apofeni på Blindern | 20.01.2011

Lange flate krystallkuler | 16.01.2011

Jeg velger meg … | 06.01.2011

Året det var så … flatt? | 23.12.2010

Røvere og indianere | 16.12.2010

Eksponert til pipen | 10.12.2010

Indekslemen | 03.12.2010

Fliri bilir | 30.11.2010

Kostbare indekser | 19.11.2010

Tape med vilje? | 15.11.2010

Statistikk og hvite børsløgner | 01.11.2010

Den aller største anomalien | 25.10.2010

Verdiøkning på bok | 18.10.2010

Tapte år? | 11.10.2010

Hjelp! | 04.10.2010

Pilkastnostalgi | 27.09.2010

Mer moro med månedskifter | 20.09.2010

Enighet som belønning | 13.09.2010

Å kysse datogrensen | 07.09.2010

Bomsikre finansdirektører | 30.08.2010

Akademikere, aper og kloner | 23.08.2010

Hjemmebaneoveroptimisme | 16.08.2010

Investere i tort og svie? | 09.08.2010

Dom uthålliga | 02.08.2010

Kvinnelig berøring øker risikoviljen | 28.07.2010

P/E inn i varmen | 05.07.2010

Ville du hatt 12.000 eller 839.000 dollar? | 21.06.2010

Norges dårligste strukturerte produkt | 14.06.2010

Uproffe proffer | 07.06.2010

Risiko for økt trygghet | 03.06.2010

Fondsmysteriet | 24.05.2010

Monkey management | 19.05.2010

Avvikende forvaltning | 10.05.2010

Olja lyn | 03.05.2010

Sell in May? | 26.04.2010

Kina-semantikk | 26.04.2010

Sikre milliardtap | 12.04.2010

Betryggende risiko | 06.04.2010

Svingende resultater | 22.03.2010

Valgene som betyr noe | 15.03.2010

Om bøtter og fingerbøl | 08.03.2010

Allværsselskaper | 01.03.2010

Kortsiktisme | 22.02.2010

BNP-fellen | 15.02.2010

Ledigheten lagger økonomien | 08.02.2010